Utdrag fra min Bachelor oppgave om stress:

SAMMENDRAG

Tittel: Stress i forhold til Zang Fu

Problemstilling: Hvordan kan akupunktur påvirke kronisk stress?

Valg av metode: Dette er en litteraturstudie. Jeg har brukt STRICTAs retningslinjer for å vurdere de utvalgte studiene. Målet med oppgaven vil være en presentasjon av hvordan akupunktur kan påvirke kronisk stress. For å besvare min problemstilling på en best mulig måte vil jeg presentere relevant teori fra Tradisjonell Kinesisk Medisin (TKM) og Vestlig Medisin (VM), presentere utvalgte studier og artikler for så å diskutere disse opp mot hverandre. Jeg har brukt tre hovedforfattere fra TKM teorien.

Resultater og konklusjon: som resultat og oppsummering vil jeg si at. Akupunkturbehandlingen må tilpasses den enkeltes tilstand og TKM diagnose. På den måten vil akupunktur kunne avhjelpe ved kronisk stress.

Teori

Definisjon av Kronisk stress i Vestlig Medisin

Ifølge Store Norske Leksikon (SNL) (Svartdal 2011) er stress en organismes totale reaksjon på psykologiske og fysiske påkjenninger. Stress er et vidt psykologisk og medisinsk begrep som ble introdusert av canadieren Hans Selye i 1936. Selye ble oppmerksom på at sykdom og stress ikke bare handlet om lidelse men om ulike kroppslige mekanismer i kampen for å opprettholde homeostase fra en skade (Selye 1956:12). Stress kan påvirke oss både positiv og negativ. Trening er en mild variant av stress og kan virke fysisk eller psykisk stimulerende, mens langvarig stress kan få negative konsekvenser og forårsake både organplager og psykosomatiske lidelser som; muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk (Ibid) Kronisk stress utvikles når vi har en langvarig stimulering av kampresponsen. En person påvirkes av dette når han daglig utsettes for kilder som fører til frustrasjon eller angst. Et eksempel på dette er en ubehagelig jobbsituasjon (Encyclopedia Britannica 2011).

Ifølge Seyles forklaringsmodell på stress kalt General Adaption Syndrome (GAS) går kroppen gjennom tre faser i sin reaksjon på stress; Alarmfasen, Motstand eller Tilpasning og Utmattelse (Svartdal 2011). Disse blir omtalt senere i oppgaven.

Etiologi

Ifølge Charles A. Moss (2010:39) har utviklingen av magnettomografi (MRI) og positronemisjonstomografi (PET) skannere bidratt til at forskere har klart å identifisere hvordan stress og evnen til å håndtere denne påvirker hjernen. Når et individ reagerer på en langvarig stress situasjon som sykdom, familie problemer, arbeidsutfordringer, fysisk eller emosjonelt traume så aktiverer dette hormoner som adrenalin (efedrin) og kortisol. Først økes efedrinproduksjonen, deretter får vi en økt kortisol produksjon som vi i dag relaterer med kroniske sykdommer som; hjertesykdommer, kreft, auto immune sykdommer og for tidlig aldring (Ibid). Noen individer mangler evnen til å frigjøre seg fra stresset og får derfor en senket produksjon av stresshormoner i hjernen. Dette er en forsvarsmekanisme i hjernen som forhindrer langvarige konsekvenser som skriver seg fra et forhøyet kortisolnivå. Skaden i reguleringen av kortisolproduksjonen gir en økt sensitivitet for stress, trøtthet og depresjon. En senket kortisolproduksjon forbindes også med kroniske betennelsestilstander som; hjertesykdommer kreft, alzheimers og diabetes. Et eksempel på en tilstand hvor alvorlig stress fra fortiden i stor grad farger ens syn på nåtiden, er post traumatisk stress forstyrrelse (PTSD). Her er restitusjonsevnen etter motgang affektert, og mange av PTSD tilfellene har lave kortisolverdier. Uten tilstrekkelig kortisolproduksjon blir det å tilpasse seg ekstra utfordringer umulig (Moss 2010:40).

Hva skjer ved kronisk stress

Nyere forskning har vist at det er hvilke forventninger vi har, hvordan vi oppfatter og tolker en situasjon, vår fysiske helse og vår metabolisme som avgjør hvordan vi klarer å tilpasse oss situasjonen. Når situasjonen ikke blir som forventet oppstår stress (Moss 2010:47). Når vi utsettes for kronisk stress svarer kroppen på de økte kravene ved å nullstille feedback reguleringen mellom hjernen, hypofysen og binyrene. Denne tilstanden kalles allostase. Den inntreffer i kroppens forsøk på å opprettholde homeostase. Samtidig med allostase kommer utmattelse som en følge av en forhøyet stresshormonproduksjon (Moss 2010:49).

Dersom stresset vedvarer, tas kroppen til det Seyle i sin GAS teori (se vedlegg 2) kaller allostatisk belastning. Dette stadiet vil øke produksjonen av stresshormoner og samtidig føre til utmattelse. Dette vil gi en tilpasningsreaksjon med lav kroppstemperatur, senket metabolisme og en økt produksjon av stresshormoner (Moss 2010:49).

Hvis dette overstiger 24 timer begynner kroppen å bryte ned muskler og fettvev for å tilfredsstille hjernens og organenes økte behov for blodsukker. Selv om opprinnelsen til stresset løses, vil den allostatiske belastningen vedvare og forsterkes grunnet dysfunksjonen i stresshormonreguleringen. Dette er den mest ødeleggende og kritiske fasen ved kronisk stress. Allostatisk stress kan akkumuleres i kroppen gjennom gjentatte hendelser med stress når man ikke mestrer å tilpasse seg disse. Konsekvensene av dette blir langvarige forhøyede verdier av kortisol og andre stresshormoner som kommer fra binyrer og midthjernen. Langvarige forhøyede kortisolverdier øker insulinverdiene, undertrykker immunforsvaret, gir vektøkning, øker blodtrykket, og reduserer muskelmassen.

Kronisk stress fører til at man ikke lenger er i stand til å mestre situasjonen. Alle har ulike grenser for dette avhengig av personlighetstype, formen for stress og håndteringen av dette. Følelser og reaksjonsmønster vil også være forskjellig. Tidlige tegn på dette er søvnproblemer, forandringer i appetitt, søthunger, fordøyelsesproblemer, hodepine, muskelsmerter, irritabilitet og trøtthet. Over kortere perioder vil ikke belastningen bli patogen, men over tid vil den gjøre at tilpasningsevnen forsvinner (Moss 2010:60-61).

Midthjernen har områder som påvirkes av stressrelaterte hendelser. Dette kan forklare akupunkturens effekt på minner og hukommelse. Alle emosjonelle minner blir lagret i områder i midthjernen; Amygdala, Hippocampus og Cerebral Cortex (Moss 2010:50).

Amygdala husker en hendelse men ikke detaljer rundt den og lagrer minnene gjennom vekst av nye nerveforbindelser. Dette er en vag form for hukommelse som derfor ofte involverer amygdala i en feiladaptert kronisk stressreaksjon som gjør at man får problemer med å distansere seg fra sin sykdom og stress (50- 51). Amygdala som regulerer kortisol utskillelsen vil utskille kortisol ved hendelser og reaksjoner som oppstår fra frykt og aggresjon. I tillegg bidrar dette til vekst av nye nerveforbindelser (Ibid). Dette påvirker parasympatisk og sympatisk nervesystem som er forbundet med amygdala via nerveforbindelsene. Stress trigger Fight eller Flight reaksjonen via det sympatiske nervesystemet og man opplever økt hjertefrekvens og overfladisk pust. Dette vil igjen påvirke det senere stadiet av allostase. Amygdala sender emosjonell informasjon til Frontale Cortex som farger hvordan vi opplever hendelser og minner, og slik kan fortidens traume prege nåtiden (Moss 2010:51).

Hippocampus husker detaljer rundt en spesifikk stress situasjon og er medansvarlig i reguleringen av kortisolutskillelsen. Høye nivåer av kortisol vil skade nevronene til Hippocampus, forstyrre den langvarige potenseringen i midthjernen og minske den spesifikke hukommelsen. Langvarig stress vil forsterke det ikke-spesifikke minnet til amygdala, mens detaljene rundt hendelsen som lagres i hippocampus vil være tapt. Dette hindrer en person i å være tilstede i nåtiden fordi vår oppfattelsesevne vil preges og farges av tidligere hendelser, som vil fortsette å aktivere stressresponsen. Disse forandringene fører til feiladaptasjon og skade fra allostatisk belastning i hjernen fra kortisol påvirkning (Moss 2010:51-52).

Ved et kronisk forhøyet kortisolnivå vil reaksjonene til amygdala og hippocampus blir nedsatt, og vi får et senket kortisolnivå. Et senket kortisolnivå reduserer tilpasningsevnen og stressreaksjonen øker. Dette er en ond sirkel hvor tap av tilpasningsevnen vil føre til uregulerte kortisolnivåer. Når de er forhøyede vil de forårsake mange varianter av kroniske sykdommer og når de er lave vil de hindre en normal reaksjon på livets utfordringer. Man blir trett, overvektig, engstelig, sliter med insomnia, depresjon, tåler ikke aktivitet, har et søt- og salt behov. Feil i kortisolreguleringen øker risikoen for livsstilsykdommer (Moss 2010:54-55).

Ny forskning har vist at med riktig behandling, for eksempel akupunktur, kan amygdala remodelleres og den kroniske stimuleringen fra kortisol kan reduseres. MRI scannere har påvist at akupunktur kan redusere aktiviteten i amygdala og påvirke nevronene i hippocampus. Dette betyr det som var opprinnelsen (roten) til en livslang feiladaptasjon som; dårlige oppvekstkår, tap av foreldre eller andre hendelser ikke lenger trenger å fortsette å plage oss på en negativ måte (53).

Stress i Tradisjonell Kinesisk Medisin

Stress og intense følelser fungerer i følge The British Acupuncture Council (BAcC) som en trafikkork som blokkerer den frie flyten av energi (Qi) i kroppen. Mye stress frigjør hormoner som gir negativ effekt, som stram muskulatur. Dette hindrer og reduserer blodgjennomstrømningen, næring og oksygentilførsel til vev. Det er mange årsaker til stress, men stress relateres i hovedsak til en hendelse eller situasjon og hvordan personen oppfatter og responderer på denne. Derfor kan tegnene på stress arte seg på så forskjellige måter fra person til person med sykdommer som: Irritabel Tarm Syndrom (IBS), angst, migrene, søvnløshet, depresjon, ryggsmerter og tretthet. Akupunktur tar mål av seg å behandle hver person individuelt og en akupunktør vil gjøre det samme (BAcC 2011).

Charles A. Moss teori

Ordet helse illustreres i det kinesiske skriftspråket med et bilde av en jerngryte med lokk som inneholder kokende ris. Gryten befinner seg over en åpen flamme. Helse sammenliknes med bollen med ris. Den må passes på. Når risen koker må den ivaretas ved å røres i, flammen må tilpasses og lokket beveges. Det å tilpasse seg endrede omstendigheter og utfordringer er noe vi alle møter på. Det krever at vi tar vare på vår indre bolle med ris. For å mestre dette kreves oppmerksomhet, ferdighet, kunnskap, engasjement, selvbevissthet og intensjon. Et godt grunnlag for god helse og tilpasningsevne kan legges ved å balansere energiene i de Fem Faser. Disse Fasene er ikke statiske men omstiller seg og påvirker alltid hverandre gjensidig. Hvis vi ser for oss jernbollen som Metallfasen, risen som Jordfasen, ilden som Ildfasen, og vannet i bollen som Vannfasen så er hver og en av disse nødvendige for å skape ris og helse. Uten den ene er de andre ikke brukbare. Uten nok Tre vil vi ikke få nok ild og varme til å koke risen. Har vi ikke i nok Vann vil risen brenne seg og bli uspiselig og uten bollen vil ingenting skje. Når vi sammenlikner en bolle med ris med innsiden av oss så må alle Fasene gjøre sin andel av jobben for å tilpasse seg de alltid endrede omstendighetene (Moss 2010:15-16).

De spirituelle aspektene til hver Fase; Hun, Shen, Yi, Po og Zhi, har energien og evnen til å tilpasse seg stress ved å være tro mot selvet og sin personlige vekst og utvikling når vi står overfor utfordringer i livet (Moss 2010:35).

De Fem Fasene i TKM representerer forskjellige former for Qi hvor Qi er livskraften som strømmer gjennom alle deler av kroppen og manifesterer seg i kropp, sinn og Shen. Qi er i en konstant dynamisk tilstand. Den kondenserer, forvandler seg, akkumuleres i våre organer og flyter rundt i Meridianene. Qi kommer fra post- og prenatal Qi. De Fem Fasene organiserer distribusjon, bevegelse og balanse av Qi og det er dette som bestemmer helse og sykdom. Kroppens Qi beveger seg på en definert måte fra Fase til Fase og når vi opplever en Qi ubalanse utvikles fysisk eller emosjonell sykdom. En forståelse av egenskapene og funksjonene til de Fem Fasene som er basert på naturelementene, gjør oss i stand til å gjenkjenne disse hos et hvert individ. Hver Fase forteller sin historie og hvor bra vi lytter er avgjørende for hvor tilpasningsdyktige vi blir i livet (Moss 2010:33).

I kinesisk medisin er Emosjoner et Yang fenomen som trenger og uttrykkes. Emosjonen sinne er ment å være kortvarig. Når sinne håndteres på rett måte vil dette klarne luften og gjenopprette balansen og når den er langvarig, undertrykkes eller misbrukes kan den gjøre skade og gi ubalanser. Selvpåført sinne er en stor årsaksfaktor til depresjon, mens undertrykt sinne kan relateres til kreft, reumatoid artritt, elveblest, akne, magesår, migrene, hjertesykdom, psoriasis med flere (Moss 2010:125).

Hver tilpasningstype har sine unike egenskaper og helt spesielle måte å betrakte verden på som vil farge deres forventninger og oppfattelsesevne. Når de utsettes for stress vil de ha en forutsigbar oppførsel (Moss 2010:67).

Tabellen viser en oversikt over forventning og oppfatning til de fem typer (Moss 2010:67).

  Tre Ild Jord Metall Vann
Forventning Få sin vilje Ekte kjærlighet Oppfylle behov Renhet, dypere mening Sikkerhet
Oppfatning Blokkert Såret Ignorert Avvisning Fare
Stress respons Sinne, frustrasjon Tap av glede Lete etter forståelse Depresjon Frykt

 

Alle individer har sin toleransegrense for stress. Et individ kan ha vanskeligheter for å takle en situasjon som en annen vil håndtere med letthet. Hver enkelt person består av en unik sammensetning av de Fem Faser og deres korresponderende mentale, emosjonelle og fysiske aspekter. Selv om vi vil kjenne igjen noen av beskrivelsene fra alle Fasene i oss selv vil det være en predominant Fase som spesielt vil farge våre livsbetraktninger (Moss 2010:69).

Leon Hammers teori

I Kinesisk medisin er Emosjoner den viktigste årsaken til sykdom. Sinne, sorg, glede, medfølelse, engstelse og bekymring kan forverre energiflyten til en person og vil gjennom dette påvirke kropp, sinn og Shen (Hammer 2010b:2). Dette vil avhenge av en persons fysiske og Emosjonelle tilstand (Hammer 2010b:3).

Den spirituelle tilstanden til et individ er nært relatert til Organsystemene og hver av disse er igjen knyttet til spesielle menneskelige egenskaper (Hammer 2010b:6). Undertrykkelse av sinne vil påvirke muskler, ligamenter og sener via LR sin kontroll av disse. Hva som skjer i en del av organismen kan ha store ringvirkninger på en annen del og kan derfor ikke sees på isolert (Hammer 2010b:28-29). Stress relateres vanligvis til frustrasjoner og kronisk press i hverdagslivet og vår evne til å tilpasse oss dem. Dette har med hvilke forventninger vi har. Når ting ikke går helt som vi hadde planlagt og vi føler vi må kjempe så opplever vi dette som stress. Det er denne indre opplevelsen av kampen for vår tilværelse som danner grunnlag for utvikling av stress forbundet med patologi. LR Organsystemet har i oppgave å sørge for fri flyt og styre reaksjonene på stress (Hammer 2010a:4).

Fem Faser, Emosjoner og sykdomsprosess:

LR Organsystemet er første linje i vårt emosjonelle forsvar for hele kroppen i kampen mot kronisk emosjonelt stimuli. En LR funksjon i TKM er å lagre blod. LR har store lagre av blod og har derfor en sterkere evne til å restituere både seg selv og kroppens Qi enn andre Organsystemer. Denne tilgangen på blod bidrar til at LR kan opprettholde fri flyt av Qi for å forebygge stagnasjoner og nære sener og ligamenter, for å holde kroppen smidig og funksjonell i sitt arbeid og forsvar. LR Yin kontrollerer sener og ligamenter samt øynenes muskulære innervasjon mens LR Yang kontrollerer nervesystemet (Hammer 2010b:60).

I TKM mener man at sinn og kropp er et integrert hele ved at det utspiller seg et vekselspill mellom våre mentale og emosjonelle sider (sinne, frustrasjon, spenninger, undertrykkelse av følelser, generelt stress) og LR Organsystemet. Dette skjer når emosjonelle tilstander stimulerer eller undertrykker energien til et spesifikt Organ, og motsatt når et Organ system affekterer et individs emosjonelle og mentale tilstand (Ibid).

En Emosjon fører til en umiddelbar kontakt med nervesystemet og dette iverksetter flere mekanismer. Siden LR har som oppgave å nære nervesystemet, får den signaler om å øke mengde blod til sirkulasjonen for å oppfylle sine forpliktelser. For å gjenopprette homeostasen vil den økte spenningen (Emosjonen) i nervesystemet ofte forløses via verbale uttrykk eller fysisk aktivitet. Organ som brukes ved tale er HT, ved fysisk aktivitet brukes LR, som kontrollerer sener og ligamenter, LU, som mottager av Qi og HT Organsystemet (sirkulasjon) som bidrar (Ibid).

Uforløste Emosjoner og LR Organ systemet:

Hvis en spenning (Emosjon) skaper en hyperaktivitet i nervesystemet og den ikke blir forløst vil nervesystemet fortsette å sende signaler til LR for å få dekket sitt økte behov for næring. Muskelskjelettsystemet vil ikke klare å besvare signalet om forløsning vil holde på spenningen og vil etter hvert selv kreve mer næring. Begge disse systemene vil nå gi signal til LR for at den skal sende sine lagre av blod til dem. Tilslutt vil ikke LR ha nok lagre til bruk for sine andre funksjoner og egen restitusjon. Konsekvensene til LR er at den ikke klarer å resirkulere og fornye energien som derfor blir toksisk. På grunn av LRs tilknytning til vind og fri flyt, vil den giftige energien påvirke mange deler av kroppen. Forstyrrelser i den frie flyten av Qi vil sette seg som stagnasjon eller smerte i kroppen på svake og sårbare steder. Samtidig oppstår det blokkeringer perifert i sirkulasjonssystemet pga spenningene i musklene. Den toksiske energien vil stimulere kretsløpssentre som, det autonome nervesystemet som vil øke blodtrykket og presse blodet for raskt gjennom LR. Disse to overbelastningene vil først utvikle en Overskuddshete fra LR og etter hvert forandre seg til en Underskuddshete. Heten er nå en ond sirkel som oppstår og næres av de kontinuerlige spenningene i nervesystemet. Selv om årsaken til spenningene blir løst så vil LR Organsystemet fortsette å generere spenninger til fysiologien er gjenopprettet. Til slutt blir LR så svak at den ikke lenger klarer å lagre blod. Dermed blir glukose buffer systemet i LR forstyrret noe som resulterer i at metabolitter ikke blir avgiftet. Dette fører til hypoglykemi og utvikling av allergier som følges av mentale symptomer som irritasjon, depresjon og sinne fra en ubalanse i LR Organsystemet som reduserer fri flyt av Qi i LR eller på andre av kroppens utsatte og sårbare steder (Hammer 2010b: 59-62).

Homeostase prosessen:

Etter LR vil det forventes bistand fra GB som er LRs Yang partner, så fra mor (KI), så sønn (HT), så fra LU som kontrollerer LR, og så fra Jord som LR kontrollerer. Dette belyses i en ordnet rekkefølge.

En LR Qi Stagnasjon vil redusere produksjon og flyten av galle i GB ved å øke hyppigheten i utskillelsen. Fu Organene oppgave er bla å tømme Zang Organene for avfall som vil akkumulere raskere hvis disse Organene overarbeider. GB har den største rollen i sykdomsprosessen når evnen til å ta en beslutning er en del av det totale bildet. En GB funksjon er evnen til å ta en beslutning og hos LR ligger planlegging. Hvis vi er i en emosjonell situasjon som dreier seg om ambivalente beslutninger som affiserer LR, så vil dette også ramme GB. Hvis GB er sterk bidrar Organet med energi til å løse dilemmaet og LR vil raskt merke forbedring i sin funksjon som adekvat planlegging. For å prøve å balansere heten og slukke ilden vil de først rekvirere Yin væske fra sitt eget organsystem og når deres eget system er tappet for Yin de få forsyninger fra KI og Vannfasen som har som funksjon å forsyne de andre Organsystemene med Yin. På denne måten nærer Vann sin sønn Tre. Når KI etter hvert tappes oppstår syndromet Hyperaktiv LR Yang (Hammer 2010b:65).

KI Yang er kilden til viljestyrke for hele organismen og er sårbar for frykt. Når LR er under stress på grunn av undertrykt sinne eller andre følelser kan KI Yang bidra med energi og styrke viljen til å uttrykke de undertrykte følelsene som ligger bak sinnet. Hvis det opprettholdes en konflikt mellom frykt for å uttrykke seg og viljen til å uttrykke seg vil dette skade KI Yang som utvikler en underskudds tilstand.  En undertrykkelse av disse følelsene kan føre til Stagnasjon av Qi. Noe som indikerer at KI er ubalansert i utgangspunktet. KI Yin (selve frykten) vil da pre-dominere KI Yang (viljen til å overkomme frykt) noe som skaper en grunnleggende frykt som vil ramme sønnen i Trefasen. Når KI Yang i utgangspunktet er i Underskudd har ikke personen klart å uttrykke sitt sinne, (en LR aktivitet) eller andre følelser og handlinger pga manglende viljestyrke. På samme måte kan en KI Yin Xu øke KI Yang og samtidig bidra til et Underskudd i LR Yin og gi en relativ økning av LR Yang, som kan ende i et eksplosivt sinne (Hammer 2010b:66).

HT er sønn til LR og regnes som det viktigste Organsystemet. Når HT er sterkt drenerer det oppbygd sinne og følelser fra LR gjennom kommunikasjon (HT kontrollerer tungen). Personen vil snakke bort sinnet og kan virke for munter, urolig og hypomanisk (Hammer 2010b:66). Når Ildfasen svekkes eller de undertrykkede følelsene blir overveldende vil LR Hete stige. Da ser vi symptomer som uro, depresjon, utmattelse, palpitasjoner, takyardi og bryst smerter. HT kan påvirkes ved en LR Qi Stagnasjon selv om det ikke er direkte rammet av den undertrykte følelsen. Da vil LR være blokkert og Tre vil ikke være i stand til å nære Ild og dette har ført til et HT Xu. Symptomene som viser seg vil avhenge av hvilke av Ildfasens Organer som er sårbare (HT, PC, TE, SI) (Hammer:2010b:66) Dette forklarer hvorfor undertrykte følelser, eller en LR ubalanse kan gi så varierte emosjonelle og fysiske symptomer når de kommer til overflaten. Dette ses ved Hyperaktiv LR Yang og når KI Yin er i Underskudd og ikke lenger klarer å balansere HT Ild (Yang). Dette gir symptomer som; insomnia, irritabilitet, problemer med å absorbere ideer og forvirring når SI er affektert. Når TE er rammet vil vi se en redusert flyt og ubalanse av ideer og sosial tilbaketrekning (Hammer 2010b:67).

Metall kontrollerer Tre. Når Metall er sterk kan den prøve å kontrollere følelsene som LR ikke klarer å håndtere selv. Dette gjøres via tvangs mekanistiske handlings og Stagnasjon i Nedre Tarm og vi kan da se forstoppelse og hemorider. Når Metall er svak vil vi kunne se angst, uro, fobi for steder, luftveis – astma problemer og underskuddstilstander som colit. Undertrykte følelser fra LR kan vise ubalanser i Metallfasen. Tidlige symptomer på LR Qi Stagnasjon er smerter i Hypokondriet, refererte smerter til brystet, pusteproblemer, stivhet i brystet, sukking og en følelse av at det er et fremmedlegeme i halsen. Hvis det er LR Ild kan vi se hemoptyse og epistaxis (Hammer 2010b:67).

Jordfasen kontrolleres av Tre. Her dreier det seg mest om fordøyelsessystemet, kar og holdefunksjonen som kontrolleres av SPs Organsystem. Emosjoner som for mye bekymring,og grubling som ikke beherskes av LR systemet kan absorberes av SP og senke fordøyelsen og føre til fordøyelses besvær. Når Jordfasen er i Underskudd kan dette gi søthunger. Jord kan bli overveldet av de oppdemmede følelsene og kan ved stress kan utvikle alvorlige tankeubalanser. LR Qi bistår SP Qi til å stige opp og ST Qi i å bevege seg nedover. Fysiske manifestasjoner er en rekke fordøyelsesproblemer som relateres til SP og ST syndromer, samt symptomer relatert til LR Qi Stagnasjon som anorexia, raping, sure oppstøt, subcostale smerter, hikke og Hematemase ved LR Ild. SP kontrollerer blod, en svakhet i denne evnen kan føre til blødning og hypertensjon i port venen i tilfeller som preges av en sterk LR patologi (Hammer 2010b:67-68).

Giovanni Maciocia teori

Ifølge Maciocia (2008:301) vil Emosjonelt stress først påvirke Qi sirkulasjonen og dens retning, kalt Qi mekanismen. Dette skyldes at Qi og Shen begge er ikke-substansielle former for Qi (Ibid). Dette forklares ut ifra at Qi er i en konstant tilstand av forandring fra substans til subtile former og alle sammen er de ulike varianter som kommer fra en og samme kilde av Qi (Maciocia 2005: 43). Shen som består av mentale og emosjonelle energier, er den mest subtile og ikke substansielle formen for Qi vi har, og under Emosjonelt stress rammer dette derfor Qi funksjonen først (Maciocia 2005:69). Qi mekanismen går i definerte retninger som bestemmes av de spesifikke funksjonene til de 12 Organene. Disse Organene har arbeidsoppgaver i kroppen som er relatert til de eksisterende varianter av Qi, og er avhengig av at Qi flyter rett vei for å fungere optimalt. Det er dette som beskrives som Qi mekanismen (Maciocia 2005:56). En Emosjon blir først en årsak til sykdom når vi har en følelsesmessig tilstand over lang tid, eller hvis de er svært intense. Den kan både oppstå som følge av en sykdom og være en direkte årsak til sykdom. Et godt eksempel på dette er når vi har undertrykte følelsene så kan det føre til Qi Stagnasjon i en meridian og over tid så kan dette føre til Stagnasjon i det tilhørende Organ. Dette kan skje når noen påvirker sinnstilstanden vår på en slik måte at vi går rundt og er kontant sinte eller frustrerte noe som til slutt vil påvirke LR og forårsake en indre ubalanse (Maciocia 2005:243). Hvilken effekt en Emosjon har på et organ bestemmes av om Emosjonen uttrykkes eller undertrykkes. Når sinne uttrykkes påvirker dette LR og gir LR Yang Rising og når sinne undertrykkes vil det også affektere HT. I tillegg vil konstitusjonelle svakheter disponere for hvor sykdommen vil oppstå. Alle Emosjoner vil i tillegg til at den påvirker relatert organ også affektere HT fordi HT huser Shen. Shen er ansvarlig for bevissthet og kognitet og kan gjenkjenne og føle effekten av de Emosjonelle spenningene (Maciocia 2008:300) I TKM relateres Emosjoner til de Fem Fasene, med hvert sitt tilhørende organ og spirituelle aspekt. Emosjoner er en mental stimulus som forstyrrer balansen hos de spirituelle aspektene Shen, Hun og PO. Dette kan forandre balansen i de indre Organer og føre til disharmoni i Qi og Blod og dermed skade de indre Organer direkte.(Maciocia 2005:243).

Hvis Qi stagnerer over lang tid kan dette utvikles til Blod Stase, Hete og Ild, Damp og Phlegm.

Utvikles når en Qi Stagnasjon står over tid. Spesielt er kvinner utsatt for dette. Organene som påvirkes mest fra en Blod Stase er HT, LR, og Uterus. Emosjoner som sinne, tristhet, bekymring og sorg kan føre til en Blod Stase i brystet og kan føre til en utvikling av kuler i brystet (Maciocia 2008:302).

Qi Stagnasjon over tid gir grobunn for dannelse av Hete og er årsaken til at langvarige emosjonelle problemer ofte får symptomer fra Hete. Dette kan manifestere seg i LR, HT, LU og KI. Over tid kan Heten utvikle seg til Ild. Dette gir tørre symptomer og vil etter hvert forstyrre Shen og gi uro og engstelse (Maciocia 2008:302).

Den Emosjonelle forstyrrelsen i Qi mekanismen kan utvikle Phlegm. Siden Qi bevegelsen er så essensiell i både transformasjon, transport og utskille av kroppsvæsker kan Stagnasjonen danne Phlegm som obstruerer hulrommene til Shen. Dette kan vise seg i form av kraftigere Emosjonelle og mentale ubalanser (Maciocia 2008: 302-303).

Minister Fire (Mingmen), er drivkraften som ligger bak alle fysiologiske prosesser og dens bolig er mellom KI i Nedre Jiao. Dens oppgave er å sørge for nok varme for å opprettholde alle kroppslige funksjoner og KI Essens. Mingmen forstyrres lett av Emosjonelt stress og Qi Stagnasjon ved å bli patologisk og kan utvikle en Hete som stiger opp og forstyrre HT og PC. Dette kan gi utslag i tre former for Hete; Full, Tom Hete og Yin Ild (Maciocia 2008:303-304).

PC huser Shen på samme måte som HT og har derfor stor påvirkningskraft på vår Emosjonelle og mentale tilstand. Et Blod Underskudd vil derfor både affektere HT og PC og skape uro og depresjon. Er det Hete i tillegg vil dette uroe PC og gjøre en person rastløs og urolig mens Phlegm vil obstruere PC og Shen og skape mental forvirring. PCs funksjon er å bevege Qi og Blod i brystet og tilsvarende vil PC ha ansvaret for hvordan man forholder seg til andre mennesker på et Emosjonelt og mentalt nivå. I tillegg er PC relatert til LR i JueYin og relateres derfor også med bevegelsene til Hun i forbindelse med egoets relasjoner til familie og andre sosiale relasjoner. PCs funksjon som Minister Fire er å assistere The Emperor Fire (HT) og Tre (LR og Jue Yin). Gjennom relasjonen med Tre og HUN gir dette Shen relasjoner til andre. PC har også en sterk relasjon med TE som sammen med LR har som funksjon å sørge for fri flyt (Maciocia 2008:307).

Presentasjon av forskning

Huang m fl (2011) har gjort en Randomisert Kontrollert pilotstudie, for å undersøke tradisjonell kinesisk akupunktur og dens effekt på stress hos voksne. De ville forsøke å synliggjøre hvorvidt det finnes en forskjell på akupunkturens spesifikke og ikke-spesifikke effekt. De benyttet en TKM gruppe, og to kontrollgrupper, hvor en gruppe fikk omsorg og en sto på en venteliste. Inklusjons- og eksklusjonskriterier, utvalg og intervensjon framgår av tabellen i vedlegg 3. Likedan metode for effektmåling.

Resultat

Stress raten ble redusert for alle i gruppene, uten at det ga noen signifikant betydning. Gjennomsnittskurven i PSS-14 score (screening – spørreskjema verktøy for å måle stress) for TKM gruppen, var bedre med tanke på stressreduksjon og andre helseproblemer ble også bedret under behandlingen. Alle gruppene hadde reduksjon i MYMOP score. Venteliste gruppen hadde ingen signifikante forandringer. TKM gruppen så ut til å forbedre helse symptomer mer enn stress nivået.  Man kan forvente at langvarig TKM behandling kan resultere i mer spesifikke forbedringer sammen med ikke-spesifikke effekter som Omsorg som kan føre til et generelt større og bedre helseresultat. Omsorgsgruppen hadde lavere score på spesifisert MYMOP og andre rapporterte symptomer, men hadde en signifikant forbedring i den Generelle MYMOP profilen. Omsorgsgruppen fikk bedre effekt på reduksjon av stressnivået enn TKM gruppen. Ventelistegruppen hadde reduksjoner i PSS-14 og MYMOP score uten at dette var statistisk signifikant.

Huang m fl (2011) konkluderer med at TKM behandling av en oppnådd og høy stressfaktor når den utføres før et utbrudd av sykdom, kan hindre en videre sykdomsprogresjon. Det foreligger en manglende klarhet i definisjonen av stress som bidrar til at dette er vanskelig og undersøke. Dette studiet har flere begrensninger. Dette studiet var designet for å teste varierte faktorer og effektmål som passer for en pragmatisk utprøving av komplementær intervensjon og kronisk stress. Denne 3 armete studien er en bedre metode for å undersøke forskjellige spesifikke og ikke-spesifikke effekter i en komplementær invensjon som TKM, enn andre to armete design.  Studien indikerer at ikke-spesifikke og placebo effekter er tilstedeværende faktorer i å redusere stressnivået og at TKM og akupunktur kan behandle symptomer på stress.

Schneider m fl (2007) har gjort en RCT studie på nevroendokrinologisk effekt av akupunkturbehandling hos pasienter med IBS. De benyttet en akupunktur gruppe, og en kontrollgruppe som fikk sham akupunktur. Inklusjons- og eksklusjonskriterier, utvalg og intervensjon framgår av matrisen i vedlegg 3 (Schneider m fl. 2007).

IBS kan defineres som undertrykte følelser og bekymringer som fører til LR Qi stagnasjon som videre fører til at LR invaderer ST og SP som resulterer i SP svakhet og fordøyelsesproblemer. De benyttet en standardisert akupunkturprotokoll basert på TKM og syndromdifferensiering og erfaring fra en akupunktør og en forskerassistent. De utfører behandlingen ut fra TKM og de unngikk individuelle terapeutskjemaer for å muliggjøre statistiske sammenligninger mellom gruppene og for å holde placeboeffekten så liten som mulig (individuell behandling gir pasient doktor relasjoner). De forsøker å dekke inn alle de gjenkjente diagnoser ved å bruke 15 ulike punkter. Sham-behandlingen ga ikke-penetrerende akupunktur ved bruk av streitbergernålen. For å unngå akupressureffekten ble alle nålene satt 2 cm fra de samme punktene som ble brukt i akupunkturgruppen. Unntaket var GV 20 som ble tatt vekk grunnet at plastring på hodehår er umulig (Schneider m fl 2007).

Resultat

QoL økte i begge gruppen, uten gruppedifferanse. Kortisol i spyttet ble redusert i begge gruppene men reduksjonen var markant for akupunkturgruppen. Hjertefrekvensen ble senket under ortostatisk stress i akupunkturgruppen mens den økte i shamgruppen, noe som indikerer en økt styrke i parasympaticus tonus hos akupunkturgruppen. En bedring i smerten ble relatert til den økte styrken til parasympaticus hos akupunkturgruppen, men ikke hos shamgruppen. Disse resultatene er overraskende ettersom de står i kontrast til resultatet fra generell helseforbedring hvor de ikke kunne finne noen forskjell på gruppene (Schneider m fl 2007).

Studien konkluderer med at akupunkturens spesifikke og fysiologiske effekt står i kontrast til en u-spesifikk forbedring av QoL hos både akupunktur- og shamgruppen. Det ser ut som det er flere ulike mekanismer involvert i placebo- og ekte akupunktur resultatene. Den spesifikke virkningsmekanismen av akupunktur på ANS gjenstår uavklart og bør undersøkes nøyere (Schneider m fl 2007).

Konklusjon
Hvordan man takler stresset vil være avgjørende for den videre utviklingen til kronisk stress. Og enten man ser det i lys av VM eller TKM, så vil kroppens funksjoner og Organsystemer bli skadelidende uten at man dermed kan trekke direkte paralleller mellom disse to verdener. Både forskningen og den teorien som ligger til grunn her kan peke i den retning. Det kan virke som at videre forskning er nødvendig dersom man skal oppnå en mer sammenfallende forståelse av problemstillingen.

Uti fra det mine kilder her sier kan det se ut som at akupunktur kan avhjelpe ved kronisk stress men hvordan det gjøres vil avhenge av den underliggende årsaken til stresset. Fordi det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, og da mener jeg kroppen og organsystemene. LR sin evne til å lagre Blod vil være utslagsgivende for den videreutviklingen av det kroniske stresset, og for hvilken retning det utvikler seg. Akupunkturbehandlingen må tilpasses den enkeltes tilstand og TKM diagnose.

6 Litteraturliste

Akupunkturhøyskolen (2010-2011a). Retningslinjer for oppgaveskriving. Oslo: Akupunkturhøyskolen: Revidert utg. Studiemateriell.

Akupunkturhøyskolen (2010-2011b). Retningslinjer for å utarbeide bacheloroppgaven. Oslo: Akupunkturhøyskolen: Revidert utg. Studiemateriell.

Akupunkturhøyskolen (2010-2011c). Retningslinjer for å utarbeide prosjektplan. OsloAkupunkturhøyskolen. Studiemateriell.

Dalland, O (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk

Encyclopedia Britannica. Stress: Encyclopedia Britannica (sist oppdatert: ikke oppgitt)(Online).URL: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/568921/stress (lest 16.februar.2011).

Hammer, L, I (2010a). A Discussion of Terrain, Stress, Root and Vulnerability within Chinese Medicine. I: Chinese Medicine Times, Volume 5, Issue 1, Spring 2010.

Hammer, L, I (2010b). Dragon Rises, Red Bird Flies. Seattle: Eastland Press. Revidert utg.

Huang, W m fl (2011). An Investigation into the effectiveness of traditional Chinese acupuncture (TCA) for chronic stress in adults: A randomized controlled pilot study. I: Complementary Therapies in Clinical Practice, Volume 17, Issue 1 February 2011, Pages 16-21.

Maciocia, G. Biography. (Online). (sist oppdatert: ikke oppgitt). URL: http://www.giovanni-maciocia.com/biography/default.html (lest 20. mars 2011). DOBB SJEKK REF

Maciocia, G (2005). The Foundations of Chinese Medicine. 2. Utg. London: Churchill Livingstone.

Maciocia, G (2008). The Practice of Chinese Medicine. 2. Utg. Philadelphia: Churchill Livingstone.

MacPherson,H m fl (2007). Acupuncture Research. Philadelphia: Churchill Livingstone.

MacPherson, H m fl (2010). Revised Standards for Reporting Interventions in clinical Trials of Acupuncture (STRICTA): Extending the CONSORT Statement. I: The Journal Of Alternative And Complementary Medicine, 2010, 10, s. ST1-ST14.

Moss, C, A (2010). Power of the Five Elements. Berkeley: North Atlantic Books.

Selye, H (1956). The Stress of Life.5 utg. New York: McGraw-Hill Book Company, Inc

Svartdal, F, Stress: Store Norske Leksikon (SNL). (sist oppdatert: ikke oppgitt). (Online). URL: http://www.snl.no/stress (lest 13.januar.2011).

Qiao, W (1999).The Treatment Of Stress Syndromes By Acupuncture. l: Journal Of Chinese Medicine 1999 (61) s. 15-19.

Schneider, A m fl (2007). Neuroendocrinological effects of acupuncture treatment in patient with irritable bowel syndrome. I: Complementary Therapies in Medicine, 2007, 15, s. 255-263.

The British Acupuncture Council (BAcC). (sist oppdatert: ikke oppgitt). URL: http://www.acupuncture.org.uk/research-fact-sheets/stress.html (lest 13.januar.2011).

World Health Organization (WHO) (1991). A Proposed Standard International Acupuncture Nomenclature. Geneve: WHO.

Vedlegg

Vedlegg Vurdering av studiene opp mot STRICTA

Tabellen viser vurdering av studiene opp mot STRICTAs kriterier.

Forskning An investigation into the effectiveness of traditional chinese acupuncture (TCA) for chronic stress in adults: A randomised controlled pilot study. Neuroendocrinological effects of acupuncture treatment in patients with irritable bowel syndrome.
1)        Begrunnelse for akupunktur.1a) Akupunktur stilart. TKM teori. TKM teori
1b) Grunnlag for behandling. Individuell syndrom differensiering og behandlingsprinsipper. Individuell syndrom differensiering via felles diagnose. standardisert akupunktur protokoll.
1c) Ble behandlingen variert. Ble variert individuelt. Ble ikke variert.
2) Detaljer rundt nåling.2a)Antall nåler, innstikk per person, per behandling. Det ble gitt hovedpunkter pluss tilleggs punkter ut ifra diagnosen. Beskrives.
2b)Navn /lokalisasjon på punkter. Uni/bilateralt. Punktene er oppgitt. Punktenes beliggenhet beskrives ikke. Navn og lokalisasjon beskrives.
2c) Innstikk, dybde, Cun, vev. Ingen beskrivelse. Beskrivelse i forhold til vev og struktur. Innstikk beskrives delvis.
2d) Nålerespons. Ingen beskrivelse. Beskrives.
2e) Nålestimulering; manuell, elektrisk. Ingen beskrivelse. Ingen beskrivelse
2f) Nåleretensjon. 45 minutter. Beskrives diffust. Ingen beskrivelse
2g) Nåletype; diameter, lengde, produsent, materiell. Ingen beskrivelse. Beskrives.
3) Behandlingsregime.3a) Antall behandlinger. Totalt 5 behandlinger. Totalt 10 behandlinger.
3b) Hyppighet og varighet på behandlingen. Likt for alle i TKM gruppen; totalt 5 behandlinger 1 gang per uke i 5 påfølgende uker. Varighet; 45 minutter 2 ganger i uken. Varighet beskrives ikke
4) Tilleggskomponenter.4a) Andre intervensjoner.  Det nevnes ingen. Det nevnes ingen.
4b) Instruksjoner til behandler og deltager. Beskrives delvis. Beskrives.
5) Akupunktørens bakgrunn. Eneste som beskrives er at behandler har TKM bakgrunn. Nevnes er at det er en erfaren akupunktør og forskerassistent.
6) Kontroll gruppe®.6a) Bakgrunn for valgte kontroll gruppe®. Beskrives. Beskrives.
6b) Beskrivelse av kontroll gruppe®. Beskrives delvis, mindre enn TKM Gruppen Samme som for Akupunktur gruppen.

Vedlegg 2 Tre progressive stadier – GAS teori

Tabellen viser de tre progressive stadier i Selyes’ GAS teori (Moss 2010:49-50).

Stadier Beskrivelse
1) Alarmfasen(fight or fight) Sjokk, akutt stress. Aktiveres i en kort periode for å overleve fysisk og takle den oppståtte situasjonen.
2) Motstand eller tilpasning
(allostase, adaption)
Lite symptomer. Kroppen fungerer fortsatt effektivt men aktiveres i en viss grad for å håndtere langvarig stress. Over tid, uten tilstrekkelig hvile sees symptomer som slitenhet, konsentrasjonsvansker, redusert livskvalitet. Vedvarer selv etter at årsaken er løst.
3) Dårlig tilpasning (feiladaptert), oppbrukte ressurser
(maladaption, allostatisk belastning)
Oppbrukte ressurser fører til utmattelse, sykdom og kollaps. Tidlige tegn: økt vekt og omfang rundt buk, søt hunger, trøtthet, tidlige tegn på insulinresistens med forandret glukose metabolisme, økt blodtrykk, hypothyreose, nedsatt hormon produksjon som fører til lav libido, langvarig binyre utmattelse. Ved dysregulering av binyrer oppstår slitenhet, trøtthet, stressintoleranse og forhøyet kortisolnivå. Fordi regulering av kortisolproduksjonen mangler vil kortilsolproduksjonen gå ned og binyretretthet oppstår.

Vedlegg 3 Vurdering av studiene

Tabellen viser en oversikt over forskningen til Huang m fl (2011) og Schneider m fl (2007) over to studier på akupunktur og stress.

Forfattere og årstall Huang m fl (2011) Schneider m fl (2007)
Tittel An investigation into the effectiveness of traditional chinese acupuncture (TCA) for chronic stress in adults: A randomised controlled pilot study. Neuroendocrinological effects of acupuncture treatment in patient with irritable bowel syndrome.
Studie design Randomisert kontrollert pilot studie Randomisert Placebo kontrollert studie.
Mål for studien Mål 1: pilotstudie design som skal brukes som et utgangspunkt i senere forskning.Mål 2: se om TKM kan vise forbedring av stress symptomer etter 5 behandlinger. Se på akupunkturens spesifikke effekt på det nevroendokrine- og autonome nervesystemet.
Inklusjonskriterier Ansatte ved Thames Valley University med selv rapportert stress nivå. Spørreskjema ble brukt for å validere høyt nok stress nivå. 18 deltakere ble inkludert i studiet. Over 18 år og oppfylt Rome II klassifiseringen for IBS.Tilstedeværende symptomer i 12 uker i løpet av de siste 12 månedene.
Eksklusjonskriterier Tidligere behandling fra komplementær og konvensjonell medisin for stress eller for relaterte symptomer.De som rapporterte om en alvorlig livshendelse siste måned. Utilstrekkelig utredning, akupunkturbehandling de siste 3 mnd., medisiner med effekt på tarmen og gravide.
Utvalg Av totalt 149 ble 18 (15 kvinner og 3 menn fra 19-58 år)inkludert i studien. 6 per gruppe. Av totalt 43 ble 34 inkludert i studien. NB SETT ALDER 9 i akupunktur gruppen. 12 i Sham gruppen. 9 ble ekskludert grunnet medisinbruk
Intervensjon 3 grupper: 1)TKM gruppe med TKM diagnose, individuell akupunkturprotokoll, individuell syndromdifferensiering, behandlingsprinsipper og akupunktørens kliniske erfaring; 1 behandling i uken i 5 uker. 2) Omsorgs gruppe: 1 omsorgs-konsultasjon i uken i 5 uker. 3) Venteliste gruppe. Blindet randomiserings blokk ble utført for, pasienter, akupunktør og evaluerer. 2 grupper: Akupunktur og Sham akupunktur. 2 behandlinger i uken i 5 uker. Totalt: 10 behandlinger
Metode for mål av effekt Forskjeller i score av PSS-14 og Measure Yourself Outcome Profile (MYMOP) ble utført før og etter de 5 ukene behandlingene varte. Effekten på ANS ved mål av kortisol i spytt. Kardiovaskulære responser på et vippebord før og etter behandlingslutt.QoL (quality of life) ble målt sammen med the functional quality of life diseases quality of life (FDDQL) spørreskjema og SF-36 før, etter endt behandling, og 3 måneder etter.
Frafall Ingen. 2 stykker, tidsnød og gjenkjennelse av sham akupunktur.

Plages du med kroniske smerter?

For riktig behandling og veiledning for smerter i muskler eller ledd, ta kontakt.