Angstbehandling

Telefon:  916 150 89

Mail:  psykologen @ askerhelsesenter.no   send mail

 

Hva er angstlidelse?

Angst er en normal reaksjon på stress og kan faktisk være nyttig i enkelte situasjoner. For noen mennesker, derimot, kan angst bli overdreven. Selv om personen som lider innser at angsten er overdreven, kan de også oppleve det vanskelig å kontrollere den, og det kan påvirke deres daglige liv på en negativ måte. Det finnes et bredt utvalg av angstlidelser, inkludert post-traumatisk stresslidelse, tvangslidelser og panikklidelse for å nevne noen. Samlet sett er de blant de mest vanlige psykiske lidelsene.

Følgende angstlidelser er omtalt på denne nettsiden:

• Generalisert angstlidelse (GAD)
• Tvangslidelser (OCD)
• Panikklidelse
• Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
• Sosial fobi (eller sosial angstlidelse)

Årsaker

• Forskere ser på hvilken rolle gener spiller i utviklingen av disse lidelsene, og undersøker også effekten av miljøfaktorer som forurensing, fysisk og psykisk stress, samt kosthold. I tillegg er det utført studier om den «naturlige historien » (sykdommens utvikling uten behandling) på en rekke individuelle angstlidelser, kombinasjoner av angstlidelser, og angstlidelser som er ledsaget av andre psykiske lidelser som depresjon.

• I dag tror forskerne at psykiske lidelser er komplekse og sannsynligvis skyldes en kombinasjon av genetiske, miljømessige, psykologiske og utviklingsmessige faktorer, på lik linje med hjertesykdom og type 1 diabetes. For eksempel, selv om studier av tvillinger og familier tyder på at genetikk spiller en rolle i utviklingen av enkelte angstlidelser, er problemer som for eksempel PTSD utløst av traumer. Genetiske studier kan bidra til å forklare hvorfor enkelte mennesker som er utsatt for traumer utvikler PTSD, mens andre ikke gjør det.

• Flere deler av hjernen er sentrale aktører i produksjonen av frykt og angst . Ved hjelp av hjernebildeteknologi, har forskere oppdaget at amygdala og hippocampus spiller viktige roller i de fleste angstlidelser.

• Amygdala er en mandelformet struktur dypt inne i hjernen som antas å være et kommunikasjonsknutepunkt mellom de delene av hjernen som behandler innkommende sensoriske signaler og de ​​delene som tolker disse signalene. Det kan varsle resten av hjernen om at en trussel er til stede, og utløse en frykt- eller engstelses- respons. De emosjonelle minnene som er lagret i den sentrale delen av amygdala kan spille en rolle i angstlidelser som involverer svært forskjellige typer frykt, som frykt for hunder, edderkopper eller fly.

• Hippocampus er den delen av hjernen som koder truende hendelser om til minner. Studier har vist at hippocampus ser ut til å være mindre i noen mennesker som var ofre for barnemishandling eller som tjenestegjorde i militære kamper. Forskning vil avgjøre hva som forårsaker denne reduksjonen i størrelse og hvilken rolle den spiller i flashbacks, mangel på eksplisitt hukommelse, samt fragmenterte minner om den traumatiske hendelsen, som er vanlig i PTSD.

• Ved å lære mer om hvordan hjernen skaper frykt og angst, kan forskere være i stand til å utvikle bedre behandling for angstlidelser. For eksempel, dersom spesifikke signalstoffer viser seg å spille en viktig rolle i forbindelse med frykt, kan medikamenter utvikles for å blokkere signalstoffene og dermed redusere frykt-responsen. Dersom man  lærer nok om hvordan hjernen genererer nye celler gjennom hele livssyklusen, kan det være mulig å stimulere veksten av nye nerveceller i hippocampus hos personer med PTSD.

• Aktuell forskning på angstlidelser inkluderer studier som viser for hvor godt medisin og psykoterapi virker i behandling av f. eks OCD, samt sikkerheten og effektiviteten av medisiner for barn og ungdom som har en kombinasjon av angstlidelser og ADHD.

Kjennetegn og Symptomer

I motsetning til den relativt milde, kortvarige angsten forårsaket av en stressende hendelse (for eksempel som å snakke i offentligheten eller en første date), kan angstlidelser vare i minst seks måneder og bli verre hvis de ikke behandles. Hver angstlidelse har forskjellige symptomer, men alle symptomene er knyttet til overdreven, irrasjonell frykt og angst.

Angstlidelser forekommer vanligvis sammen med andre psykiske eller fysiske sykdommer, inkludert alkohol- eller stoffmisbruk, som kan maskere angstsymptomer eller gjøre dem verre. I noen tilfeller må disse andre sykdommene først behandles, før en person kan respondere til behandling for angstlidelsen.

Effektiv behandling for angstlidelser er tilgjengelig, og forskning er i ferd med å avdekke nye behandlingsmetoder, som kan hjelpe folk flest med angstlidelser til å føre produktive, meningsfylte liv. Hvis du tror du har en angstlidelse, bør du søke informasjon og behandling med en gang.

Diagnose

En lege må foreta en grundig diagnostisk vurdering for å avgjøre om en persons symptomer er forårsaket av en angstlidelse eller en somatisk lidelse. Dersom en somatisk årsak er avkreftet og en angstlidelse er diagnostisert, må den type lidelse eller en kombinasjon av lidelser som er tilstede bli identifisert, så vel som eventuelle andre sykdomstilstander, slik som depresjon eller stoffmisbruk. Noen ganger har alkoholisme, depresjon, eller andre tilstander en så sterk effekt på den aktuelle personen, at behandling av angstlidelsen må vente til de andre sykdomstilstandene er under kontroll.

Behandling

Generelt behandles angstlidelser med medikamenter, bestemte typer psykoterapi, eller begge deler. Valg av behandlingsmetode avhenger av problemet og personens preferanser.

Personer med angstlidelser, som allerede har fått behandling bør fortelle sin nåværende lege om behandlingen i detalj. Hvis de mottok medikamenter, bør legen informeres om hvilken medisin som ble anvendt, hva doseringen var ved begynnelsen av behandlingen , hvorvidt doseringen ble økt eller redusert mens de var i behandling, hvilke bivirkninger som eventuelt oppstod, og om behandlingen hjalp dem til å bli mindre engstelig. Dersom de fikk psykoterapi, bør de beskriver hvilken type terapi de hadde, hvor ofte de deltok i psykoterapi, og om behandlingen var nyttig.

Ofte tror folk at de har » feilet» i behandlingen eller at behandlingen ikke fungerte for dem, når sannheten faktisk er at den ikke ble gitt over tilstrekkelig lang tid, eller ble gitt på feil måte. Noen ganger må folk prøve flere forskjellige typer behandling eller kombinasjoner av behandling før de finner en som fungerer for dem.

Medisinering

Medisiner vil ikke kurere angstlidelser, men det kan holde dem under kontroll mens vedkommende mottar psykoterapi. Medisiner må foreskrives av leger, vanligvis psykiatere, som enten kan tilby psykoterapi eller samarbeider med psykologer, sosialarbeidere, eller rådgivere som tilbyr psykoterapi.

Før du begynner å ta medisiner for en angstlidelse :

• Spør legen din om å fortelle deg om virkninger og bivirkninger av stoffet
• Fortell legen din om eventuelle alternative behandlingsformer eller andre medisiner du bruker
• Spør legen din om når og hvordan medisinen bør stoppes. Noen legemidler kan ikke stoppes brått, men må trappes ned gradvis under tilsyn av lege
• Samarbeid med legen din for å finne ut hvilke medisiner som er riktig for deg og hvilken dose som er best
• Vær oppmerksom på at enkelte medisiner er effektive bare hvis de tas regelmessig, og at symptomene kan komme tilbake hvis medisinen stoppes

Psykoterapi

Psykoterapi innebærer å snakke med en psykolog eller andre kvalifiserte behandlere, for å finne ut hva som har forårsaket en angstlidelse og hvordan man kan håndtere symptomene.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er svært nyttig i behandling av angstlidelser. Den kognitive delen hjelper folk med å endre tankemønstre som understøtter deres frykt, og den ​​atferdsmessige delen hjelper folk med å endre måten de reagerer på i angst-provoserende situasjoner.

CBT kan, for eksempel, hjelpe mennesker med panikklidelse lære at deres panikkanfall egentlig ikke er et hjerteinfarkt, eller hjelpe mennesker med sosial fobi å lære og overvinne oppfatningen om at andre alltid ser på dem og dømmer dem. Når folk er klare til å konfrontere frykten sin, blir de vist hvordan de kan bruke eksponeringsteknikker for å gjøre dem mindre følsomme til situasjoner som utløser angsten.

Personer med OCD, som er bekymret for smuss og bakterier, oppfordres til å få hendene skitne og vente stadig lengre tid før de vasker dem. Terapeuten hjelper personen med å takle angsten som ventetiden skaper. Etter at øvelsen har blitt gjentatt en rekke ganger, reduseres angsten. Personer med sosial fobi kan oppmuntres til å tilbringe tid i en gitt fryktet sosial situasjon, uten å gi etter for fristelsen å flykte og å gjøre små sosiale tabber og observere hvordan folk reagerer på dem. Siden responsen vanligvis er langt mindre hard enn fryktet, blir disse bekymringene mindre.

Personer med PTSD kan, for eksempel, støttes gjennom erindringen av sin traumatiske hendelse i en trygg situasjon, noe som bidrar til å redusere frykten den produserer. Psykologen underviser også i pusteteknikk og mentaliseringsøvelser, som kan bidra til å lindre angst og oppmuntre til avslapning.

Eksponeringstrening har vært brukt i mange år i forbindelse med behandling av spesifikke fobier. Personen møter gradvis objektet eller situasjonen som er fryktet, kanskje først bare gjennom bilder eller film, og senere ansikt til ansikt. Terapeuten vil ofte følge personen til en fryktet situasjon, for å gi støtte og veiledning.

Psykoterapi og eksponeringstrening brukes når folk bestemmer de er klare for det, og med deres tillatelse og samarbeid. For å være effektiv må behandlingen rettes mot personens spesifikke bekymringer og må skreddersys til hans eller hennes behov. Det er ingen bivirkninger annet enn ubehag ved midlertidig økt angst.

Psykoterapi kan ofte vare i 10 – 12 uker. Det kan utføres individuelt eller i en gruppe med mennesker som har tilsvarende problemer. Gruppeterapi er spesielt effektiv for sosial fobi. Deltakerne er ofte gitt «hjemmelekser,» som skal utføres mellom timene. Det finnes bevis på at nytteverdien av CBT varer lenger enn effekten av medisiner for mennesker med panikklidelse, og det samme kan gjelde for OCD, PTSD og sosial fobi. Dersom en angstlidelse oppstår på nytt ved et senere tidspunkt, kan den samme behandlingen brukes for å behandle angsten med gode resultater for annen gang.