Depresjon

Hva er depresjon?

 

Alle føler seg nedfor eller trist en gang i blant. Men disse følelsene er vanligvis kortvarige og passerer i løpet av et par dager. Når du har en depresjon, forstyrrer det dagliglivet og forårsaker smerte for både deg og de ​​som bryr seg om deg. Depresjon er en vanlig, men alvorlig sykdom.

Mange mennesker med en depressiv lidelse søker aldri behandling. Men de fleste, selv de med mest alvorlig depresjon, kan bli bedre med behandling. Medisiner, psykoterapi og andre metoder kan effektivt behandle mennesker med depresjon.

Det finnes flere former for depressive lidelser

Alvorlig depressiv lidelse, eller alvorlig depresjon, er preget av en kombinasjon av symptomer som forstyrrer en persons evne til å arbeide, sove, studere, spise og nyte lystbetonte aktiviteter. Alvorlig depresjon er invalidiserende og hindrer en person i å fungere normalt. Noen mennesker kan oppleve en enkeltstående episode i løpet av sin levetid, men ofte kan mennesker ha flere episoder.

Dystymi, er preget av langsiktige (to år eller mer) symptomer, som kanskje ikke er alvorlig nok til å deaktivere en person, men kan hindre normal funksjon. Personer med dystymi kan også oppleve en eller flere episoder av alvorlig depresjon i løpet av sin levetid.

Lettere depresjon kjennetegnes ved å ha symptomer i to uker eller lenger, som ikke oppfyller alle kriteriene for alvorlig depresjon.

Årsaker til depresjon

Mest sannsynlig er depresjon forårsaket av en kombinasjon av genetiske, biologiske, miljømessige og psykologiske faktorer.

Depressive sykdommer er sykdommer i hjernen. Brain imaging teknologi, viser at hjernen til folk som har depresjon ser annerledes ut enn de av folk uten depresjon. De delene av hjernen som er involvert i humør, tenkning, søvn, appetitt, og atferd fremstår annerledes. Likevel kan ikke disse bildene avsløre hvorfor depresjonen har oppstått. De kan heller ikke brukes til å diagnostisere depresjon.

Enkelte typer depresjon har en tendens til å gå i familier. Depresjon kan imidlertid oppstå hos personer uten en familiehistorie med depresjon også. Forskere studerer visse gener som kan gjøre noen mennesker mer utsatt for depresjon. Noe genetisk forskning indikerer at risikoen for depresjon er et resultat av påvirkning av flere gener som virker sammen med miljømessige eller andre faktorer. I tillegg kan traumer, tapet av en nærstående person, et vanskelig forhold, eller visse stressende situasjoner utløse en depressiv episode. Andre depressive episoder kan skje med eller uten en åpenbar trigger.

Tegn og symptomer på depresjon inkluderer:

• Vedvarende trist, engstelig, eller «tomme» følelser
• Følelser av håpløshet eller pessimisme
• Skyldfølelse, verdiløshet eller hjelpeløshet
• Irritabilitet, rastløshet
• Tap av interesse for aktiviteter eller hobbyer som tidligere var lystbetonte, inkludert sex
• Tretthet og nedsatt energi
• Konsentrasjonsvansker, vansker med å huske detaljer og ta beslutninger
• Søvnløshet, våkne tidlig om morgenen eller overdreven søvn
• Overspising eller tap av appetitt
• Tanker om selvmord, selvmordsforsøk
• Verking eller smerter, hodepine, kramper, eller fordøyelsesproblemer som ikke avtar selv med behandling

Depresjon, selv de mest alvorlige tilfellene, kan behandles effektivt. Dess tidligere behandling kan startes, dess mer effektiv er den.

Det første skrittet for å få riktig behandling er å gå til en lege eller psykolog. Noen medisiner, samt visse medisinske tilstander, som for eksempel virus eller skjoldbrusklidelse, kan gi de samme symptomene som en depresjon. En lege kan utelukke disse mulighetene ved å gjøre en fysisk undersøkelse, intervju, og laboratorietester. Hvis legen ikke finner en medisinsk tilstand som kan være årsaken til depresjonen, er neste steg en psykologisk evaluering.

Legen kan henvise deg til en psykolog, som (kartlegger eventuell forhistorie med depresjon eller andre psykiske lidelser i din familie. I tillegg vil det gjøres en grundig kartlegging av dine symptomer og vil diskutere med deg noen familiehistorie med depresjon eller andre psykiske lidelser, og få en komplett historikk over dine symptomer. Du bør diskutere når symptomene startet, hvor lenge de har vart, hvor alvorlige de er, og hvis så, hvordan de ble behandlet. Psykologen kan også, som en del av kartleggingen, spørre om du bruker alkohol eller narkotika, og hvis du tenker på døden eller selvmord.

Andre sykdommer kan trigges før depresjonen, enten på grunn av den eller som en følge av den. Men depresjon og andre sykdommer samhandler ulikt i forskjellige mennesker. Uansett er det behov for å diagnostisere og behandle eventuelle andre forekommende sykdommer.

Angstforstyrrelser, slik som post-traumatisk stresslidelse (PTSD) , obsessiv- kompulsiv lidelse, panikklidelse, sosial fobi, samt generalisert angstlidelse, følger ofte depresjon. PTSD kan oppstå etter en person opplever en skremmende hendelse, som for eksempel et voldelig overfall, en naturkatastrofe, en ulykke, terrorisme eller krigshandlinger. Folk som opplever PTSD er spesielt utsatt for å ha co – eksisterende depresjon.

Alkohol og annen rus eller avhengighet kan også sameksistere med depresjon. Forskning viser at stemningslidelser og rusmisbruk vanligvis forekommer sammen .

Diagnostisering

Depresjon kan også forekomme sammen med andre alvorlige medisinske sykdommer, som hjertesykdom, hjerneslag, kreft, HIV/AIDS, diabetes og Parkinsons sykdom. Personer som har depresjon sammen med en annen medisinsk sykdom har en tendens til å ha mer alvorlige symptomer på både depresjon og den medisinske sykdommen, mer problemer med å tilpasse seg sin medisinske tilstand, og flere medisinske kostnader enn de som ikke har co – eksisterende depresjon. Behandling av depresjon kan også bidra til å forbedre resultatet av behandlingen av den co – eksisterende sykdommen.

Behandling av depresjon

Når diagnosen er stilt, kan en person med depresjon behandles på flere måter. De vanligste behandlingene er medisinering og psykoterapi.

Medisinering ved alvorlig depresjon

Antidepressiva jobber primært med hjernens kjemikalier, som kalles nevrotransmittere, særlig serotonin og noradrenalin. Andre antidepressiva virker på signalstoffet dopamin. Det er viktig å drøfte spørsmål om medisinering sammen med din fastlege, evt. psykiater. Psykologen kan være behjelpelig med å drøfte din tilstand med fastlegen, evt. psykiater.

Psykoterapi

Flere ulike typer psykoterapi, eller samtaleterapi, kan hjelpe mennesker med depresjon.

To hovedtyper psykoterapi, kognitiv atferdsterapi (CBT) og interpersonlig terapi (IPT), er effektive i behandlingen av depresjon. CBT hjelper mennesker med depresjon å restrukturere negative tankemønstre. Det hjelper folk å tolke sine omgivelser og interaksjoner med andre på en positiv og realistisk måte. Det kan også hjelpe deg til å gjenkjenne ting som kan bidra til depresjonen, samt hjelpe deg å endre atferd som kan gjøre depresjonen verre. IPT hjelper folk til å forstå og arbeide gjennom problemfylte relasjoner som kan føre til depresjoner, opprettholde dem eller gjøre tilstanden verre.

I forbindelse med mild til moderat depresjon kan psykoterapi være det beste alternativet. For alvorlig depresjon derimot, eller for bestemte personer, kan det være at psykoterapi ikke er tilstrekkelig. En studie viste for eksempel at en kombinasjon av medisinering og psykoterapi kan være den mest effektive tilnærmingen til behandling av alvorlig depresjon hos tenåringer, og redusere sjansene for at depresjonen kommer tilbake. En annen studie som vurderte behandlingen av depresjon blant eldre voksne, fant at personer som responderte positivt på innledende behandling av medisiner og IPT, hadde mindre sannsynlighet for å ha tilbakevendende depresjon hvis de fortsatte sin kombinasjonsbehandling i minst to år.